stillongs

You could be happy

Ny dag, nye lekser, drit i leksene, blogg istedet. Jeg har gjort litt lekser da. Men så ble jeg litt lei, så jeg måtte blogge litt.
Jeg var i avisa igår. I Arbeidets rett, altså lokalavisa på Røros. Så nå er jeg lokalkjendis. Jeg fikk en helside. Der jeg skulle fortelle om livet i Australia, femtiden og studiene. For det første, kanskje det styggeste bildet ever, tatt dagen derpå. Men kan jo bare skylde meg selv siden jeg selv sendte det inn. Jeg hadde bare håpa på at han valgte et annet bilde. For det andre, han skriver ræva. Jeg skulle svare på noen spørsmål, og han laget en sammenhengende tekst ut av de spørsmålene. Tror ikke han la så mye tid i det for å si det sånn. Men putt shitt, jeg har vært i avisa. Kult.

Jeg har mye stolthet og savn inni meg fortiden. Det har jeg vel egentlig alltid. Jeg er jo alltid stolt jeg. For jeg har så mange flinke mennesker i livet mitt, og noen som ikke er i livet mitt akkurat nå, men jeg er stolte av de likevel. Jeg er veldig stolt av Nina, men det vet dere jo, for jeg skriver om Nina hele tiden. Nina er forresten en av mine aller beste venner, hun er 151 cm høy, hun er koslig, ikke bare koslig men hun er KOSLIG. Hun liker te-lys, fin musikk, fine mennsker, Bonty og cola. Masse cola. Før likte hun røyk også, men det har hun slutta med. Hun liker å synge. Jeg liker også at hun synger. Så mye at jeg gråter hver gang. Så fint er det. Nina liker store klær, for hun er så liten ikke sant.
Jeg har ikke sett Nina på 9 måneder og jeg begynner å bli gal. Nina er redd for å stå på en scene, men hun vil. Derfor har Nina begynt på musikkskole i Stockholm. Hun har blitt så tøff at hun skal ha konsert. Hun skal synge. Foran mennesker.  Derfor er jeg stolt. Stolt fordi hun gjør det hun ikke tørs. Ja, det var stoltheten. En av de. En av mange faktisk. Ingrid er jeg også stolt av.
Der kommer det savnet inn da. Det jeg har inni meg. Jeg savner så mange jeg, men noen savner jeg litt mer. To puser. En katt og en pus. De savner jeg.

Nå er det 3 måneder til jeg kommer hjem. Til Norge altså. Det er jo ikke lenge i det hele tatt. Jeg er ferdig på skolen om en måned. Da er jeg grafisk designer. Hjelp. Da må jeg begynne å få orden på livet mitt. Finne meg en billig leilighet helst i Oslo eller Stockholm. Jeg må finne meg en jobb, eller begynne på en ny utdanning. Jeg vet ikke hva og jeg vet ikke hvor. Det er stressende å ikke vite, men litt godt også. Jeg vet bare at jeg ikke vil bo alene og jeg vil ikke bo på andre siden av verden. Ikke med en gang iallefall. 

Nå er det fin vår her i Melbourne. Det lukter godt, folk er glade og Vanja har pollenallergi. Vi jobber med skole, vi sover, vi jogger tre ganger i uken, vi tar bilder, vi er flinke og vi er sånn cirka lykkelige. Jeg skal ta enda en tattovering, for å bygge på armen min. Det gjør meg litt glad, for den jeg skal ta nå, den blir fin den. 

Nå har jeg snakka masse piss og litt fint. Nå må jeg lage en bok og designe litt logo og sånn. Men først legger jeg ut litt bilder fra september. Bart er forresten in her i Melbourne. Bare nevner'e.