stillongs

Bølger

Jeg fant en liten tekst jeg syntes var så fin atte jeg må låne den litt. Den er skrevet av Ine. 

- Livet. Det er fullt av bølger. Bølger av varme og glede. Eller bølger som slår en over ende og ikke lar en reise seg igjen. Det er rart. Noen ganger kjenner man seg så trygg. Så til stede og så glad tvers gjennom for å være akkurat der man er. I går da jeg gikk hjem i regnet hadde jeg den følelsen. Det var kaldt og vått. Sofienbergparken lå øde, bare opplyst av noen oransje gatelykter. Der gikk jeg. Og var glad. Glad fordi jeg hadde sett en fantastisk fin film sammen med ei god venninne, glad fordi jeg skulle hjem, glad fordi duskregnet gjorde håret mitt krusete. 
Glad for å være akkurat der jeg er.

Men så kan det komme bølger som slår en over ende. Nesten uten forvarsel. Og plutselig kjenner man seg ikke så til stede lenger. Slike bølger vasker bort fargene. Stryker vekk smilet og slår lufta ut av en. De kjennes mye tyngre ut en gledesbølgene. Men noen ganger slår de bare så hardt som man lar dem få lov til.

Dessuten har jeg flytevest. 

 http://koffeine.wordpress.com/2009/11/07/bølger