Pages

Sunday, 28 February 2010

We do not remember days
    We remember moments

Øyeblikk. Jeg tror jeg har et nå. Når jeg sitter her med en av mine beste venner og

snakker om øyeblikk vi har opplevd, mens vi hører igjennom sanger som har skapt de
øyeblikkene. Som den gangen Mehr og Vesle kysset på bakrommet på Eurosko mens Love
lifts us up where we belong spiltes på høytalerene. Eller den gangen jeg og vesle lå
i hagen tretten år gamle og hørte på Savage Garden mens det kilte i magene våre
fordi kanskje Per Arne og Jonas ikke var langt unna. Eller den gangen jeg var 14 år
og Robin knuste hjertet mitt, og This I promise You med Nsync var gråtesang nr 1. 
Eller ALLE de øyeblikkene Nina gav meg med de sangene som enda gir meg frysninger.

De øyeblikkene fra Lysaker da man bare satt der uten et ord og tenkte at dette var loivet. 
Dette glemmer jeg aldri typeøyeblikk.
Eller den gangen Vesle og jeg sitter på flyet til Romania med en ørepropp hver, 

og Enrique Iglesias med Rythm devine spiltes på diskmanen.
Eller den gangen på hyttetur på Nøtterøy med gutta boys. M.O.P feat. Halvdan

Sivertsen med Høre Tell På Jorda og Akon med Dangerous var livet i en uke i strekk.
Sammen med øl og grandiosa. Og ikke minst dansing i soloppgang på verandaen klokken
6 om morgenen. DET var hytteturen sin det.
Eller den gangen for 3 år siden hjemme hos Wenche. Fronda med Sommar, grillings og

dans til langt på natt.
Ha, og O-zone med Dragostea din tei. Beste sommeren ever. 2006. Tiquila, ingen

beskymringer, beste venner og lykke.
Eller den gangen på Holtis. To uker før slutt. På filmrommet. Jeg og Eve'en hørte på

Nina som sang Lene Marlin. Tårene trillet for det var BARE to uker til skolen var
ferdig. Vi gråt og lo om hverandre.
Eller på Jon Bon Jovi konsert. Der egentlig alle sangene var øyebikk som man husker

for alltid.  I'll Be There For You.
Oi, jeg har så mange øybelikk, så mange bra og dårlige minner til sanger. Sanger som

jeg ALDRI kommer til å glemme. Sanger som alltid kommer til å skape en følelse i
meg. En følelse av å være der, akkurat da.
Og akkurat nå skapte jeg og Vesle et nytt øyeblikk. Et fint øyeblikk der vi snakket

om alle øyeblikkene vi har opplevd mens vi hører på alt. O-zone, Proclamers, Bon
Jovi, Snow Patrol, Kurt Nilsen, Milk Ink, Spice girls, Nsync, Akon, Sie Gubba,
Boyzone og ikke minst Bruce og ja you name it.
Jeg kunne kunne ha nevnt så mange mange flere øyeblikk, men noe må man vel ha for seg selv. Og med Vesle.
Trist, men fint. Noen ganger hater jeg minner. For det får jo meg til å føle savn og

smerte. Men samtidig så mye fint og så mye lykke. Jeg er glad jeg er en av de som
setter pris på de små tingene i livet. Jeg er glad jeg har minnene. Uten de hadde
livet mitt vært tomt.
Nå skal jeg ut å skape nye minner, men jeg må innrømme at jeg tror ikke de klarer å

slå de gamle.



Tuesday, 23 February 2010

   Back to reality

Ja, nå er første skoledag over. Vi avsluttet dagen med en rusbrus i jacuzzien vår. 
Så nå er jeg så lat og opptatt av å se sex og singelliv mens jeg "tenker" hvilke
valgfag jeg skal velge. Så jeg orker ikke skrive om verdens beste førsteskoledagdag. 
Så jeg utnytter Vanja's blogg og ber dere lese om det på hennes blogg HER!
Hurra! Og det var ikke verdens beste førsteskoledagdag. Jeg bare tulla ikkesant. 
Ja, jeg er så morsom. 
Snakkes!

Monday, 22 February 2010

Jeg skal endre bloggnavn til klisje.blogspot.com.

Ja, som dere ser ha vi vært på roadtrip. The great ocean road. 

Jaggu, det var GREAT ocean road ja. Helt fantastisk. Vi var på tretopp safari, 
sånn 25 meter over bakken, slik at vi kunne se ned på trærene istedet for opp. 
Vi var å så et fossefall. Og nei, jeg bada ikke. For hvis jeg hadde gjort det 
hadde jeg garantert blitt spist opp av et monster. Kanskje like greit for på 
land ble jeg spist opp av klegg. Eller farlig flue som man også kaller det.  
Vi sov på en kampingplass langt inni skauen. Det så ut som en scene tatt ut fra
motorsagmasakeren. Men koslig var det læll. Koalaene lå og snorket i trærene
over oss og jeg følte virkelig at jeg var i Australia på ordentlig. 
Kampingliv er allright. Etter en natt med masse mygg dro vi å så de 
tolv apostlene. Fantastisk? Ja. Så hvis noen gidder å dra ræva si ned hit 
å besøke meg, skal jeg ta dere med på den roadtripen. KOM! For nå har jeg hjemlengsel.
Jævlig kjipt å ha det her nede egentlig. Jeg er i Australia for guds skyld. 
LEV LIVET! . Hjemlengsel suger.
Great ocean road. Del 3

Great ocean road. Del 2