Running up that hill.

Lørdag 16 januar, 2010 satte jeg meg noen små mål for Australia-året.

- Bli stressfri

- Gjøre ting jeg alltid har hatt lyst til, som å:

- ta en stor tatoering på armen og tatoere Mikael på ankelen.
- skrive masse brev.

- bade i et fossefall.

- bli mer selvstendig.
- være økonomisk.

- Tenke positivt.
- ta egne valg.

- ta psykologi som valgfag.
- utvide ørene. (bare litt)  

- kjøre the great ocean road

Skal vi se hva jeg faktisk har oppnådd:  

Jeg har ikke blitt stressfri, men det er jo så å si umulig, er det ikke? Nina sa en gang at jeg kom til å få magesår i en alder av 22 år. Det har jeg ikke fått, så jeg stresser visst mindre enn før. Check!

Jeg har tatt en stor tatovering på armen(halfsleeve), og tatovert navnet til brosjan på ankelen. Check!

Fossefall. Jeg vil bade i et fossefall. Et fossefall uten klegg. Ikke check. :(

Jeg har ikke skrevet masse brev. Men så har jeg ikke fått så mange heller, så jeg tror ikke jeg gidder å ha så dårlig samvittighet på den fronten. 

JA! Jeg har blitt mer selvstendig. Check!!
Økonomi. .....

Jeg tenker mer positivt, for alt kommer til å gå bra. Uansett. Check!

Ta egne valg. Check!

Fail. Man kan ikke ta psykologi som valgfag på Deakin Uni.

Ja, jeg har fått stooore hull i ørene mine (6mm). Check!

Great ocean road. Check x2! 

Ikke så imponert over målene jeg satte meg for et år siden. De virker så små. Så enkle. selvom de ikke egentlig har vært det. Jeg trodde Australia skulle være mitt paradis. Der alt var fint hele tiden. Der solen alltid skinte, og ingenting kunne gå galt. Jeg trodde jeg skulle få det beste året i livet mitt. Det var mye jeg trodde. For Australia er ikke paradis. Solen skinner ikke hver dag og alt er ikke fint hele tiden. Australia er ikke bare en drøm, for det er like virkelig som Norge. Jeg har mistet, jeg har savnet, jeg har vært sint, og jeg har grått. Men jeg har vokst. Jeg har lært. Jeg har møtt mange fantastiske mennesker. Det har vært sol. Det har regnet. Jeg har tatt valg. 
Jeg ser ting på en annen måte. Jeg angrer ikke på noe. Man kan ikke angre, for i det øyeblikket var det akkurat det du ville. 
Jeg er fornøyd. Jeg er lykkelig. Ikke hver dag, men det gjør ingenting. 

November fra mobilen.

Sol, sommer, Perth, Sidney, Byron Bay, frokost, hunder,  strand, vann, glede, kortspill, solnedgang, fly, bok og The Drums. Fin november.

Fin hund iallefall. Og tenner.

OJ.

So pack up the bags to beat back the clock

Graduation. Bilde lånt av Marie Lid Aske

Tonight I think i'll be stayin here

Jeg har IGJEN fått høre at jeg er dårlig til å oppdatere. IGJEN. Jeg vet. Men hva skal man skrive a? Mamma følger med på bloggen min, det vet jeg, men nå har hun jo begynt å følge med på alle andre sin også for de skriver og oppdaterer mye mer enn meg. Så jeg ser den. Og siden jeg tror det bare er mamma som leser bloggen min, ser jeg ikke poenget i å skrive så mye, siden alle dere andre gjør det. Veldig fint for meg da, siden jeg synes det er litt kjedlig. For man må jo være litt undreholdende. Det er jeg ikke lengre. Nå blogger jeg bare om at jeg ikke blogger. Det er litt tamt. Men goo Therese som er såå flink til å holde mamman min oppdatert.

Nå skriver jeg bare fordi jeg burde sove, og når klokken ikke er 1 enda, så får ikke jeg til å sove. Så da blogger jeg.
For siden sist nemlig, har jeg blitt en grafisk designer. JADDA, sånn på ordentlig. JEG er grafisk designer. Oi. Jeg har til og med fått diplom og en koalabamse. Det er sånn man får når man blir voksen og utdanner seg. En bamse. Veldig koslig at Deakin tok seg råd da til å kjøpe en til hver, siden vi var 10 stykker. For vi fra Norge, vi fikk egen gradiation day vi, med egen sermoni og greier. Det var veldig koslig da, masse øl, sol og ja, øl.
Gratulerer.   Takk.

Jeg tror også Shane, på Deakin Printshop er litt glad for at vi er ferdig..

Nå er det ferie. Jeg trodde aldri denne dagen sku komme. Jeg trodde også at det skulle være varmt når denne dagen kom, men det er det ikke. Ikke akkurat nå. Men det bryr ikke vi oss om, for nå har MoniCA (med C) kommet på besøk. Det er veldig koslig. Så da drar vi på Great Ocean Road et par dager, så videre til Perth, Sidney og Gold Coast. Vi jentene. Vanja, Therese og Monikca'ne. Der er det iallefall varmt.
Når den ferien er ferdig, er jeg jo nesten hjemme igjen. Til Norge altså. WÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ! Litt fint, men wæææææææææææ!
Tilbake til liv nummer en og bort fra liv nummer to. Skummelt.
Derfor veldig bra at folk henger opp skilt, for å gjøre folk oppmerksomme.