Stomach meet butterflies

Morn, go kveld whatever.
Her er det natt iaffal. Klokka er tre. Hurra for søvn og bra humor.
Siden man ikke får sove må man finne på andre ting, som å se på serier, spise cherrytomater, gjøre lekser 
eller skrive blogg. Jeg har gjort alt, bortsett fra lekser. Neeiiiaaa, var flink jente ista og gjorde leksene mine, 
iallefall noen av de. Så nå går det i serier. Har sett ferdig How I met your mother for andre gang, Greys for 
fjerde gang og nå The L word for tredje gang. Skulle tru man ikke hadde noe å gjøre i Australia. Men det er 
ikke sant da. For vi var ute å bowlet på fredag. Jeg haaater bowling men i Australia er det kjempe gøy.
Vi hadde team spirit, med masse øl og jegerbomb. Vesle ble litt full i hodet sitt og det gikk fort utover balanse
evnen, men det gikk ikke utover klappe skills og høyt støyniva. Vesle fikk også mest poeng av alle. 
Og jeg tapte ikke. Fakta. Jeg ble nest sist.
Utenom det har vi hatt hattefest (bursdagen til Vanish vettøø). Det var minst 30 stykker her, og fikk vi klage? 
JA, det gjorde viii.
Jeg har tatt sånn null bilder de siste ukene, så jag har lånt noen av Vesle og tatt noen selv med min fantastiske
Sony ericsson 1993 modell.
Skjerpings, Monika. Jeg har jo til og med kjøpt meg Holga kamera og fish eye linse.  På tide å bli kreativ igjen.

Melbourne er fortsatt fantastisk. Jeg trodde høsten hadde kommet, for jeg gikk plutslig i skjerf og jakke, men så
ble det sommer igjen. Så nå ligger jeg å svetter som en gris og har akkutt behov for snus. Som jeg ikke har. 
Jeg har kjøpt meg nikotin tabletter, som smaker mint. Jeg putter de oppi leppa og later som det er snus. 
Funker ikke.
Fortalte jeg at vi har vært i Sydney? Ja det gjorde jeg. Soo, jeg prøver å tenke på ting vi har gjort så dere kan bli
litt sjalu, men i det siste har ting vært akkurat som i Norge. Bortsett fra sommeren som plutslig kom tilbake. 
Ting har blitt rutine. Skole, sove, nerde, lekser, nerde, serier, nerde, lekser, mat, gå tur, mat, nerde, mat, nerde 
og søvn. Så nå skal jeg ta tak i meg selv. Vi har laget treningsprogram, jeg skal begynne å legge meg til rett tid 
(fra og med i morgen), jeg skal spise sunt og jeg skal utforske Melbourne mer. Jeg skal også ta tatoering, vet 
jeg har sagt det lenge men jeg har jo ikke penger. Så jeg ønsker meg det til bursdagen min, penger til tatoering.
Jeg legger ut litt bilder. De eneste nye bildene jeg har. Det ene bildet holder jeg en liten skaping i hånda mi, 
HVA ER DET? Den som svarer riktig først får skapningen i posten asap. Er det ikke sånn blogg fungerer, man
stiller spørsmål og har konkurranser? Jeg har blitt en riktig så rutinert blogger. Bortsett fra at nesten ingen
kommenterer. Sikkert ingen som leser den heller. Så nå sitter jeg vel egentlig å skriver til meg selv. Hallo Monika.
Igjen, klokka er langt på natt og jeg har dårlig humor. Seriøst.

17.04.2008 Everlasting. Like the sun

2 år er gått siden du valgte himmelen. 2 år siden jeg mistet en del av meg selv.
2 år siden fire ble til tre. 2 år siden du fikk fred i sjela di. 2 år siden jeg mistet min beste venn.
Det har gått to år, og jeg tror enda ikke på at du er borte.  
Jeg klarer ikke å forstå at du skal være i himmelen foralltid, for vi lovte hverandre evighet.
Lille engel, jeg elsker deg høyere enn himmelen og lengre enn evigheten. 

 




















Alene i Australia den 17 april er litt trist. Jeg vil være i Norge, i frognerparken med Nina, Ingrid, Vicky, Bård, OP,
Jeppe, June og Sigurd. Som i fjor.
Men siden jeg ikke har så mye valg, blir verandaen og siggen mine bestevenner idag. 
Men jeg savner dere og husk sitt stille i båten. Det kommer en dag i morgen.
Jeg har ikke flere ord. Jeg er tom.
Jo, gratulerer med dagen, Mamma.
Og hvil i fred, bestevenn <3

Hello fish

some people are gay, get over it

Jeg synes det er rart hvor forskjellig mennesker er. Hvor forskjellige syn vi har på ting. Jeg og vesle sitter å

snakker om hvor mye fordommer man opplever gjennom livet. Spesiellt på et sted som Røros. 

Hvis man kler seg i svart og har armbånd med tagger på er man sær, på en negativ måte. 

Hvis man blir glad i et annet menneske som ikke er normal. Hvis man gjør feil. Da er man ikke normal. 

Da er man ikke "godtatt". Hva er greia. Folk snakker og dømmer. Hele tiden. Fordi det finnes mennesker

som ikke er som deg. Fordi de tar valg som ikke alle andre gjør. Hvorfor bry seg. Hvorfor snakke om det. 

Hvorfor dømme andre, fordi de ikke er som deg. F.eks, det at noen kan gå på gata i Oslo og se NED på de 

som sitter der å spør om litt småpenger. Fordi de har tatt en feil sving langs veien. Tror du man VIL sitte der og

spørre om penger. De er akkurat som alle andre. Tilogmed bedre og smartere. Jeg blir fysisk uvel av å tenke

på folk som tenker at slike mennesker er verdt mindre enn andre. Tenk å ha så høye tanker om seg selv at 

man mener at andre er verdt mindre enn deg. *puke*.
Jeg synes man bør begynne å bli litt mer åpne om ting. Som det å være homofil, om det å kle seg i andre klær

enn bik bok og H&M, om det å forstå at mennesker kan være allrighte selvom de er avhengig av russtoffer eller

om det å ha en annen hudfarge. Ja, vet detta var klisje Monika. Men det er sant. Veslemøy har fått seg kanskje

verdens mest omtenksomme kjæreste. Som behandler henne bedre enn noen andre gutter hun har møtt. 

Han setter pris på henne, han elsker henne høyere enn noen jeg har sett Vesle vært sammen med.

Men hvem bryr seg om det på Røros? Nå skal jeg ikke si alle, for det er jo ikke sant. 

Jeg snakker bare om mange, ikke alle. Mange har ikke spurt Vesle om hvordan han er. om han er bra, eller hva

han driver med på fritiden. Nei, de spør ikke i det hele tatt. De sitter på fors å snakker dritt. BARE fordi han er

fra Iran. For når man er fra et sånt sted, da er man syk i hodet sitt. Da slår man dama si, bråker på byen, snakker

rart og ikke er like blek som oss. Seriøst, hva er det for noe tull.
De antar at  han er en slem mann. Når han egentlig er det beste som har skjedd Vesle. Det må være slitsomt å

være så fordomsfull hele tiden. Ha en mening om abselutt alt. Er ikke det viktigste at man har det bra og at man

har en person som elsker deg, og behandler deg bra. Man kan så klart mene det man vil, men ikke si det høyt 

og ikke snakk om det når det går utover andre enn deg selv.
Jeg vet jo også at når jeg plutslig kom hjem med ei jente og sa, hei, hils på kjæresten min, at jeg fikk en del

reaksjoner. Det forstår jeg jo, så guttegal som jeg har vært. Så folk har lov til å reagere. Men det jeg føler ikke er

lov, er å dømme meg for å ha blitt glad i et menneske av samme kjønn. Jeg er jo akkurat den samme Monika 

som før. Ingenting er forandret. Jeg ble glad i personen. For den jenta er nydelig. Som så meg, som ingen andre

har sett meg. Hvis drømmen min blir oppfyllt, skal jeg gifte meg med Ingrid, og vi skal ha to kids. 

Fordi hun er det menneske som ser meg, som elsker alt med meg og som har bahandla meg bedre enn noen
andre. Og hun har ikke penis. Men hun er min sjelevenn fordet. Igjen klisje, men sant.
Mange sier at det er en fase, for det er kult å være bifil. Så det kommer til å gå over. Gå over? Hva da gå over! 

Jeg er jo frisk. Alle som kjenner meg kan ikke si noe annet. Jeg føler meg iallefall veldig frisk. Jeg er litt tett i nesa,

that's it. Så, nei det kommer ikke til å gå over. Jeg blir forelsket i personen, samma om den har penis eller ikke.

Det som ikke kommer til å gå over, er at all respekten jeg har mistet for alle som sier at det kommer til å gå over.

Jeg hadde en diskusjon med en av de jeg ser på som en veldig god venn. Han satt å sa at jeg ikke burde få barn,

hvis jeg var sammen med en jente. For hvis jeg fikk det, er det det samme som barnemishandling. Ok. 

Hva er det å si. Jeg blir frustrert. En ting å mene det, men det å si det. Rett i trynet på meg, foran resten av 

vennegjengen vår. Makan.
Det er ikke sånn det skal være. Det viktigste er at man er lykkelig, og at man har noen som gjør at man er lykkelig.

Man kan være lykkelig med en av samma kjønn, en med mørkere hudfarge, en fra Røros, en fra Oslo, en som er

gammel eller en som er ung. Så lenge den personen er en bra person. Det er det som er viktig.
Jeg trives med å være meg. Jeg trives med å ikke være "normal". Men det jeg ikke trives med er at andre ikke 

trives med at jeg er meg, hvis dere skjønner.
For jeg hadde jo trivdes med dere, uansett hvilket valg dere hadde tatt. Hvis Mikael (brosjan) hadde sagt han var

homofil, hadde jeg klappet han på skuldra og sagt KULT. Det var det han gjorde til meg. Og det var kult det. 

Sånn skal det være. Men nå er jo han ganske kul da. Skulle ønske alle var like kul som han.

Nå har jeg skrevet masse. Oi. Hva skjedde. Klokka 2 på natta, og jeg skulle gjøre lekser. Så bynte jeg og vesle 

å snakke om hvor mange fordomsfulle mennesker det finnes. Så ble jeg litt frustrerad. Også følte jeg at jeg måtte

få fram det da, at så lenge man er  lykkelig, burde alle som er glad i deg respektere valgene dine og ikke tenke så

mye på hva bygda sier om deg eller de du er glad i. Vær stolt.
Jeg er jo stolt av dere.  Uansett.

Come on baby let's get out of this town

Dårlig til å oppdatere, jeg vet! Det har bare vært andre ting som har vært oppi hodet mitt for tida. 
Som foreksempel skolearbeid. Det har bare vært i hodet da, ikke mer enn det. Jeg har tenkt på det liksom.
Bortsett fra det har jeg vært mye på rommet mitt og tenkt på lekser. Ikke bare lekser, men også andre gøyale 
ting som soving. Sove er gøy altså. Gjerne flere ganger om dagen. Jeg og Vesle har blitt smitta av samma
sykdom. Den kalles deppa eller noe. Ganske sjelden sykdom hos unge mennesker i Australia. 
Bivirkninger er kviser og stor mage. Jeg har hørt at det går ganske raskt over, så jeg blir nok bra igjen om 
et par dager. 

Jeg har også vært i Sydney. Vesle, Vanish og meg. Det var en spennende by det. Med mye liv og morro.
Neeeiaaa, roligste byen jeg har vært i på en stund. Tror hele byen var på ferie mens vi var der. Men fin by. 
Veldig. Melbourne er finere da, så klart.
Det regnet hele tiden mens vi var der, men turister det skulle vi være. Så vi hoppet på dobbeldeck bussen 
og kjørte like gjerne Sydney rundt med kamera rundt nakken. Vi så operahuset. Sånn på ordentlig. Check! 
Da var det krysset av listen over things to do.
Vi kjørte også båt. Turistbåt så klart med ordentlig kaffe og gulerotkake inkludert.  Vi så masse fin natur og 
de rike menneskene sine villaer, Så når jeg vinner i lotto, skal jeg ha ferievilla ved siden av Meryl Streep.
Vi var også en tur innom Bondi beach. Nydelig strand. Nydelig. Vesle fikk vann mellom beina , Vanja fikk nye 
sko og alle var fornøyde.

Imorra, eller idag da er det bursdagen til Vanja. Jeg gleder meg. Jeg får ha på meg fin kjole og hodeplagg. 
Det skal være kåring av kveldens kuleste hodeplagg. Jeg vinner ikke siden jeg skal ha på meg en svart hatt, 
men har hørt rykter om at Kim kommer til å nå langt med hjemmelaget hodeblagg. Vi skal også ha geleshots, 
med alkohyler i. Spennende. Muligheten for enda en nabovarsel er nok stor. Men er ikke hver dag Henriksen
blir 22 år. Gratulerer med dagen, Vanja pus.
Om et par timer skal jeg vekke deg med et søtt bursdagsbrev og fruktsalat med yoghurt. Hurra.

I want you to know,
With everything I won't let this go.
Jeg har vært på formel 1. Yeei.!  Det var gøy. Det bråket masse, men det gjorde ingenting siden ørene mine
allerede er ødelagte. Jeg var såklart ikke like rutinert som Vanish som hadde med seg ørepropper og paraply.
Smart siden det faktisk begynte å regne og jeg måtte snike meg under den fine rosa paraplyen hennes. 
Jeg fant også ut at kræsj er kjempe gøy under formel 1, det syntes tydelighvis alle de andre også siden de 
ropte av glede hver gang en stakkar føk ut av banen. Dette gjorde da vi på en herlig søndag da vi heller burde
vært hjemme å gjort de leksene vi skulle ha gjort de fire dagene vi hadde fri denne uken. 
Jeg har funnet ut at det å være kreativ ikke er enkelt i dette landet. Jeg vet ikke om det er varmen, distraheringer
eller det at man faktisk ikke er i samme rom med de som gjør deg kreativ.
No offense Vesle. Det går nok over tror jeg, men ganske frustrerende når man har fire oppgaver på en gang. 
Idag har jeg skrevet en halv side om hva jeg har lært ved å klippe ut et kjøkkenobjekt og endret bakgrunn i
photoshop. Det var ikke enkelt. Seriøst, hva jeg har lært av det? Ikke en dritt. Vi går jo ikke i første klasse lengre.
  Dette kunne jeg jo på barneskolen. Neiiaaa, videregående.
Jeg har også laget logo, til meg sjæl. Som egenprofulering. Jeg er ikke fornøyd med logoen, men litt fornøyd 
med navnet. Navnet er MIN.E design. Noen av dere vet hva det står for. Det står for noe av  det viktigste i
verdenen min. Og mitt drømmeteam. Hurra. Jeg kan legge ut utkast av logoen. yei. 
Jeg har også laget et splæt. Splæt til barnebok oppgaven min. Vi skal lage barnebok. Så som treningsoppgave
måtte vi lage en splæt av blekk som skulle ende opp med å se ut som en figur. Min så ut som en krabbe eller 
noe i den duren. Jeg synes den ble søt, og skal kalle den Rasmus.

Jeg har forresten farget håret mitt brunt. Jadda. Jeg ville ha brunt hår med lyse headlights slik at det ble naturlig
blondt, men det kosta visst 65 dollar ekstra, så da kjørte jeg på å ble brunette gitt, inntil videre. 
Jeg skal jo ikke være sånn for alltid. Hallo.

Her er en sang til deg, ja du vet hvem jeg mener. Bare hør på den. Den er fin, kul og nydelig synes jeg.
Akkurat som du. Du er fortsatt den vakreste jeg vet.

Men, erre mulig, jeg glemte nesten å skrive om Ninamin!! Som er den flinkeste i hele verden. Wææ. 
Jeg tenker på deg pus. Detta klarer du. Du kommer inn. For du synger så fint at hårene mine bare river seg 
fra hårrøttene mine og hopper ut av huden min. Så fint synger du.!

 Hår.

I wanna keep you in my life forever.

Nå er det vel en stund siden jeg har skrevet her. Jeg har vært så opptatt med å ligge i senga mi, på det nye
rommet til meg og vesle. Det har blitt så koslig atte. 
Jeg har vært litt opptatt med lekser også da. Nå er det logo,  barnebok og photoshop som gjelder.  
Så plutslig er det påskeferie. Tiden går kjempe fort her. Noe som er litt kjipt og litt bra. Så jeg må bare nyte 
tiden her mens jeg har den.
Høsten er på vei. Det er litt deilig. Så slipper man å vandre rundt i bikini dagen lang. Digg å ikke svette bare 
ved å løfte lillifingeren.

Ikea. Jeg setter stor pris på Ikea. Der har de saltsild, knekkebrød og kjøttbullar. Og noen møbler. 
Når jeg satt der og glefset i meg kjøttbollene følte jeg litt at jeg var i Oslo. Det manglet bare Jeppe, bilen til Jeppe, Ingrid og Nina.

Nå kom Vesle hjem fra skolen, så jeg skal prøve å få henne til å bli med meg på kino.  Hvis ikke blir det iallefall
ikke så vi sniktitter på Paradise hotel. Det hadde vært teit.

23


I wish I could see you
  even just for a second

And we walked without words

Høpløs. Det er det jeg er. Jeg skulle slutte å snuse her i Australia. Jeg var kjempe flink, for jeg hadde

jo ikke snus. Men så begynte jeg å trøstespise. Trøstespise istedet for å snuse. Det er litt tragisk, så 

jeg bestilte ti bokser skruf portion fra Sverige. Hurra.

Vanja, jeg er stolt over deg for at du liker å bake muffins. Du er den flinkeste jeg vet til å bake muffins.
Dere må huske å sjekke Vanja's blogg. Som sagt skriver hun mye som ikke innheholder snus, negler, 

klisjeer og sånne Monikating.
Det var vel egentlig det jeg ville si idag. 


Stjal et bilde av Vanja som var fint synes jeg.

JEG SAVNER DEG!

I'm scared because there's only
         one of you.

Sol. Utrolig hvor mye en gul kump på himmelen kan forandre dagen din.  Jeg trodde høsten hadde kommet. 
Jeg gikk med skjerf, jakke og to gensere.  Trærene har blitt gule. Noen blad har allerede falt på bakken.
Men i går våknet vi til at solen tittet inn. Og Mats kom inn og fortalte oss at vi hadde fått leiligheten. 
Nemmen, sol og leilighet på samme tid. Veslemøy ble så glad at hun hoppet like godt halvnaken i senga og 
så ut som hun hadde tatt en pille av noe ulovlig.
Endelig er leiligheten vår. Vi har bodd oppå hverandre i to måneder nå. Vi holder på å bli gal. 
Men nå skal ting bli bedre. Jeg og Vesle skal flytte opp på det store rommet. Vi skal endelig få tid til å være alene
med oss selv, og endelig få legge oss når vi vil. Jeg kan endelig sitte å være kreativ til langt på natt i senga.
Vanja kan endelig få legge seg når hun vil uten å bli forstyrret av to jenter på fjorten år som synes bæsj og promp
er dødsgøy klokken 12 om kvelden.  Herlig.

I går var vi på moonlight chinema. I parken. Det var fantastisk. Vi så på The lovely bones. En film jeg anbefaler.
Den var magisk, ekkel og nydelig. Moonlight chinema er forresten verdens mest romantiske kino.
Midt i Melbourne's fineste botaniske hage. Der man ligger under stjerner og titter på en veldig stor oppblåstbar
skjerm. Flaggermusene fløy over oss hele tiden. Jeg har aldri sett så mange og så store flaggermuser. 
Jeg synes det var veldig fint. Opplevelsen hadde kanskje være enda mer magisk hvis man hadde vært der med
noen man kunne vært romantiske med. Men Kim og Vanish funka det også.

Jeg har forresten vunnet 34 dollar på casino. Ja, det er helt sant. Kim tapte 50.

Det er forresten lenge siden jeg har sagt hvor stolt jeg er. Ikke bare av meg selv som lever storby livet "alene",
som en selvstendig ensom sjel. Men av alle de beste menneskene i livet mitt. 
Mikael som mestrer oppoverbakker veldig bra, han bare vet det ikke helt selv.
Av Nina som følger drømmene sine, og er den flinkeste jeg vet. Av Wenche som som takler alt og er så strek. 
Som snart er ferdig utdannet sykepleier. Av Trude som er ute og opplever Afrika. 
Og av deg. Som skal oppleve verden. Som er perfekt. Men ikke tror det selv.
Og så klart av mamman og pappan min. Som er de beste og flinkeste foreldrene i verden.
Jeg er så stolt av så mange jeg. Og jeg har blitt en stor klisje etter jeg kom hit. Jeg bare ser ting så mye
annerledes her nede. Jeg ser dere hjemme på en helt annen måte.  Jeg setter pris på dere. Sånn er det. 
Klijse er kult. Jeg er kul.

Jeg må finne meg en jobb. Kursen har stiget her nede. Så ting som husleie og skolepenger har plutselig blitt
dyrere enn hva jeg trodde. Så hvis jeg har regna riktig, har jeg sånn 50 kroner dagen å leve på. Det går jo ikke. 
Jeg vil gjerne spise mat, kjøpe skole stasj, og jeg vil gjerne oppleve Melbourne liiitt når jeg først er her. 
Og klagebrev til lånekassen funker dårlig. Jeg er ikke langt i fra å ta en telefon til Rørosbanken for å fikse et lite
lån. Med mindre jeg vinner i lotto eller casino. Jeg tror på mirakler, men akkurat det mirakelet har jeg gitt opp 
for lenge siden. 

Nå er klokken ett på formiddagen her nede. Sola skinner. Jeg sitter på verandaen med te, Norah Jones, 
blek hud og hengelår. Så tror jaggu det er på tide å jogge seg en runde rundt parken for å få litt farge i trynet 
og litt strammere lår. 



Nuss

 
'Cause I do believe if I let you fly
and you fly back,
then it was meant to be.

http://erlikoslo.wordpress.com/

Baby it's you 

Jeg får ikke sove. Eller jeg prøver ikke. Jeg vil være våken.
Jeg vil være kreativ. Jeg vil få leilighet. Jeg vil være rik.
Jeg vil skru tilbake tiden. Bare 2 år.
Jeg vil ha pose, jeg vil ha en sekk. Det er det jeg vil.
Men man kan ikke alltid få det som man vil.
Så da får jeg late som . Late som jeg har en leilighet.
Jeg får være fattig, og nyte det at det finnes faktisk
gode nudler i dette landet. Jeg får nøye meg med en sekk.
Jeg får se på bilder.
Bilder som var tatt for over 2 år siden. Jeg får drømme.
Drømme om deg. Drømme om latteren din. Stemmen din.
Jeg får nyte dagene i landet jeg elsker. Jeg får se tegnene.
Tegnene som sier at du er her med meg. Jeg får huske.
Huske deg. Jeg får smile, og vite at du smiler tilbake. 

You are good enough.

    Believe it.

It's sad when people you know

        become people you knew.

Let's waste time

Ja, å nå ligger jeg her da. I senga, på magen med macen foran meg. Litt som Carry 

i sex og singelliv. Bortsett fra røyken og underholdende skriving. 

Siden jeg verken skriver om sex eller singelliv. 

Jeg har sluttet med å slutte å bite negler. Ser ikke poenget med å ha lange negler.

Det ser kanskje litt fint ut, men veldig upraktisk. 

Jeg har opplevd en ny heftig storm her i Melbourne. Stor isklumper fallende ned fra

himmelen midt på sommeren. Som ødela verandaen vår. Veldig morsom faktisk. 

Jeg og Vesle befant oss tilfeldigvis på trikken i det øyeblikket stormen ankom. 

Og folk lo. Ja, de lo. Jeg har aldri sett så mange kinesere smile så mye. 

De var fasinert. Det var jeg og Vesle også. Av kineserne.

Imorgen er den første ordentlige skoledagen vår. Å jau da, jeg gleder meg.

Nei, jeg gjør jo egentlig ikke det. Jeg vil ha ferie for alltid. Ikke alltid,

men iallefall 9 måneder til. 

Det var alt jeg rakk å skrive ikveld, for batteriet mitt svikter. 

Batteriet til macen altså.

Men hey, jeg savner dere der hjemme. Hver dag. Ca hele tiden.

You don't have to speak because
I can hear you heartbeat fluttering
               like butterflies

Rødvin + Vanish = bra på en mandagskveld.