We say goodbye, but never let go.
Jeg har lite interessant å skrive fortiden merker jeg. Jeg har ikke
ord rett og slett. Verken på norsk eller engelsk. Haha, iallefall ikke
på engelsk. Men jeg skal bli flink så Hans Wendelbo kan bli stolt av meg.
Så det er bra jeg har dattera hans her som kan lære meg. ;)
Det er godt å ha Vesle her. Merket at med en gang jenta ankom
leiligheten ble språkbruken og stemninga endra. Nå er det helt OK
å snakke om ting man egentlig ikke snakker høyt om. Som jeg heller
ikke kan skrive her siden både mammaer og pappaer leser bloggen min.
Til og med mamman og pappan til Kim, fordi han ikke gidder å skrive
sin egen blogg. Så, hei mamman til Kim. Hei.
Ja, jeg sa jeg ikke hadde mye interessant å skrive. Jo, jeg har
sluttet å bite negler.. Det er faktisk helt sant. Jeg skal til og med
legge ut et bilde. Jeg har lite å gjøre.
Siden "sist" har jeg gjort en del kule ting og en del ukule ting:
- Vært i Melbourne Zoo. Egentlig veldig morro, men siden jeg er en utålmodig
sjel gikk Vanja og Kim liiit for sakte for meg. Så jeg var vel egentlig 200 meter
foran de hele tiden. For de syntes det var veldig gøy å se minst 10 minutter på
hver aperase og en time på å se pigvinene som sto heelt stille. Ikke
det at pigviner ikke er morsomme, men de sto helt stille! Jeg skulle
forresten ønske jeg var en pigvin. Da hadde livet vært enklere for alle.
- Vesle har kommet. Men det har jeg allerede fortalt om. Hun liker å
kose, noe som vi her setter veldig pris på. Hun liker å rydde, noe vi her
setter enda mer pris på. Hun liker å snakke om bæsj, noe jeg setter veldig pris på.
- Vi har opplevd thunderstorm. Det sa masse pang og det lyste masse.
Gata ble overfylt med vann i løpet av 3 minutter. Mennesker ble gale
og visste ikke hva de skulle gjøre. Biler druknet. Jeg opplevde min føste
bølge på fortauet mens jeg gikk. De har ikke avløp til vann i gatene her.
Smart, siden det "aldri" regner mye her i Melbourne.
- Jeg har fått et stort hull i livet mitt. Som jeg håper kan bli fylt opp
igjen med tiden, for man kan ikke leve med et stort tomrom for alltid.
ja, så det så.
- Jeg er forresten allerede blakk. For vi har visst ikke så mye penger her
som vi fikk fortalt. Vi regna på det og vi har 66 kroner dagen. Hurra!
Så det blir gøy å finne ut hvordan det er å være fattig i Australia.
Håper det er bedre enn å være fattig i Norge. For det er ikke gøy.
Så Fiji, New Zealand og reiserundtoveralt planene våre må nok vente til
jeg vinner i lotto om et par måneder.
- Jeg liker sushi.
- Jeg har brukt treningskoene mine idag, for første gang. Jeg trente ikke
da, men jeg hadde de iallefall på meg mens jeg sov i parken et par timer.
Det er en begynnelse.
- Vi har vært late. For Veslis har smuglet sex og singelliv sesongene
inn i landet. Kriminelt, men veldig givende. Kim syntes det var skikkelig
teit de føste fem minuttene.
- Vi har vært på et utested kalt Lucky Cock og spist på en restaurant
kalt Gaylord.
- Jeg har fått mitt føste brev i postkassa fra min kjære mormor. Det var koslig!
- Jeg savner Norge eller jeg savner ikke selve Norge. Jeg savner alle de små
tingene man ikke tenker over. Ting man setter mer pris på når man er her, på
andre siden av jorda. De små øyeblikkene. Øyeblikk man kanskje aldri får
tilbake. Jeg savner når firkøvere var hele og ikke halve.
Jeg savner å være der jeg vil være når det er den dagen i måneden.
Jeg savner deg. Og deg. Og deg.